Denne dystre katekisme

Sonja forsto at denne dystre katekisme var blitt tro og lov for ham.

Språklig lykketreff fra “forbrytelse og straff” som kan anvendes på særskilt bigotte individer – etter behov.

Vinkelskriver

vinkel|skriver (subst.)
Bøyningsformer: en ;
(dannet eft. mønster av ty. winkeladvokat, winkelschreiber egtl. «advokat som praktiserer i hjørnene ell. krokene og ikke kan optre i rettssalen»)

1 litt.-fam., halvt foreld. jurist ell. sakfører som er mindre nøie med sine midler og lite ansett.
en berygtet vinkelskriver inde i Hollændergaden havde været «juridisk medhjælper» (Wiers-Jenssen Laurentius 103)
en inkassator, en vinkelskriver (Ibs. Dukk. 109 Krogstads karakteristikk av sig selv)

2 litt.-fam. simpel, tarvelig forfatter ell. skribent.
Send kommentar Norsk Riksmålsordbok (hist.)

Prøyssisk røy

I “forbrytelse og straff” sier Katarina Ivanovna om den tyskættede kvinne som hun leier rom hos: “du din pølemakerske, du gir ham medhold i at hun har stjålet, du din elendige krinolinekledde prøysiske røy”

Frikostig

fri|kostig (adj.)
Bøyningsformer:
(sv. )
sj. gavmild; rundhåndet (Egge Hjærtet 69). (kilde riksmålsordboken)

Hjemstavnsrett

hjem|stavnsrett (subst.)
Bøyningsformer: en ;
adm. rett til å ha sin hjemstavn, regnes for hjemmehørende (i den ell. den kommune) og berettiget til de goder som dermed følger.
ha hjemstavnsrett i Oslo (kilde Riksmålsordboken)

Enda et utrydningstruet ord

små|skåren
eller (i bet. 1 også:) småskåret (adj.)
Bøyningsformer:

1 skåret i små stykker.
2 (om person) sneversinnet; smålig.

(kilde Riksmålsordboken)

Slå i hartkorn

Et uttrykk som jeg iblant har støtt på men som jeg aldri har forstått inntil nå da jeg søkte det opp. Store norske leksikon forklarer på følgende måte: “Slå i hartkorn, brukes i daglig tale om behandling av likt og ulikt på samme måte.”

Riksmålsordboken gir den følgende forklaring: “i forb. slå i hartkorn (opr. «beregne en jordeiendoms forskjellige verdier efter samme målestokk, efter den kornsort som blev brukt til målestokk»), litt., regne som ett og det samme; ikke gjøre nogen forskjell på.
de to velnærede herrer (gikk) for at være kompagnoner og sloges i hartkorn ogsaa ved denne leilighed (Sverdr. N. Land II 423)”

Den etymologiske opprinnelse gis på følgende måte (igjeb fra fra store norske): “Hartkorn, dansk betegnelse for det som i Norge kalles skyldmark, en målestokk for jord på landet på grunnlag av dens avkastningsverdi (se matrikkel). Navnet skriver seg opprinnelig fra adelens jordbøker, hvor forpakterens avgifter var beregnet etter avkastning av «hardt korn», dvs. rug og bygg, motsatt havre. Tidligere var jorden det viktigste direkte skattefundament, og hartkorn angav målestokken for skattens fordeling.”

Jeg setter meg som mål å bruke dette ordet så snart jeg kan finne leilighet til det – slik at jeg om mulig kan bli enda mindre forstått enn jeg elers ville ha blitt.

Middagsleite

som i denne bibeloversettelsen fra 1938:

6  Men då eg var på vegen og alt var komen burtimot Damaskus, hende det brått ved middagsleite at eit sterkt ljos frå himmelen glima rundt ikring meg.

‘Eismal’ som i dette verset fra Haugtussa

Ho reknar Dag og Stund og seine Kveld
til Sundag kjem; han hev so trufast lova,
at um det regnde Smaastein yvi Fjell,
so skal dei finnast der i «Gjætarstova».
Men Sundag kjem og gjeng med Regn og Rusk;
ho eismal sìt og græt attunder Busk.