Flitterstas

Ekspander artikkel

flitter (Norsk Riksmålsordbok (hist.))

 

flitter (subst.)
Bøyningsformer: et ;
(mnty. ell. ty. flitter )


1 særl. merk. små tynne plater av gull- ell. sølvblikk ell. lign., brukt til pynt særl. på drakter; (også) tynne blader, strimler, blomster, stjerner ell. lign. av gull ell. sølv, brukt til pynt.

  • det er den samme gamle stang, behængt medflitter og med krands (Welh. III 228 ; berøring med 2)

2 verdiløs stas; jugl; tant.

  • ingen svada, intet broget flitter, kan knytte bruddet med en varig kjæde (Welh. I 159)
  • forfængelighedens flitter binder vore øine (Werg.VII 17)
  • her ser I dødens storhed for livets flitter (Jøls. I149)

Gjenvordigheter

gjen|vordighet (subst.)
Bøyningsformer: en ; -er ;
(av eldre da. gjenvordig «som går imot, medfører motgang»)
mest litt., særl. i pl. motgang og vanskeligheter.
følelsen af kald bærer gjennem alle gjenvordigheder (B. B. Fort. 309)
(det lyktes ikke) modgang og genvordigheder at over-vinde mig (Ibs. K. G. 246)
dermed var ikke vore gjenvordigheder forbi (Sverdr. N. Land II 458)
Definisjon fra riksmålsordboken