Gjenvordigheter

gjen|vordighet (subst.)
Bøyningsformer: en ; -er ;
(av eldre da. gjenvordig «som går imot, medfører motgang»)
mest litt., særl. i pl. motgang og vanskeligheter.
følelsen af kald bærer gjennem alle gjenvordigheder (B. B. Fort. 309)
(det lyktes ikke) modgang og genvordigheder at over-vinde mig (Ibs. K. G. 246)
dermed var ikke vore gjenvordigheder forbi (Sverdr. N. Land II 458)
Definisjon fra riksmålsordboken

Leave a Reply