Språklige lykketreff fra “Mens vi venter på Godot”

Vladimir: Er han stum?

Pozzo: Fullstendig. Han kan ikke engang stønne.

Vladimir: Stum? men når i all verden ble han det?

Pozzo (plutselig rasende): Men så hold da opp med å forgifte meg med Deres evige prat om tiden! Det er jo til å bli gal av! Når! Når! Han ble det en dag, er det ikke nok for Dem? En dag som lignet på alle de andre ble han plutselig stum, ble jeg blind, en dag skal vi alle bli døve, en dag ble vi født, en dag skal vi dø, den samme dag, i det samme sekund, er det ikke mere enn nok for Dem? (roligere) De føder oss sittende overskrevs på en grav, dagen stråler et øyeblikk, og så er det natten som kommer igjen.

Leave a Reply