Om de menneskelige kår

Ja, livet, livet, det er svært hvor livet er de godtfolk kjært!
Hver stakkar legger slik en makt på livet som om verdens frelse, var på hans
skrale skuldre lagt. De vil nok ofre, – Gud bevares! Men livet, livet, – det må
spares.
To tanker falt som gutt meg inn og voldte lattervrid i maven.
Jeg tenkte meg en mørkredd ugle, en fisk med vannskrekk. Høyt jeg lo;
jeg ville dem av sinnet smugle, men de hang i med tann og klo. Hva kom det av,
det lattervrid? Jo, av den dunkelt følte splid imellom tingen som den er,
og tingen som den burde være, – imellom det å måtte bære, å finne byrden alt
for svær. – (Brand, Ibsen)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *