Livet er den eneste måten

Dette er første verselinjen i et dikt av Wisława Szymborska – polsk nobelsprisvinner fra 1996. Diktet forsøker vel ikke å gi noe svar på årsaken til at vi lever men påstår at uten livet ville vi aldri kunnet erkjenne det som er livets bestanddeler:

Livet er den eneste måten 
å dekkes med løv på,
hive etter pusten i sanden
stige til værs på vinger;
å være en hund
eller stryke den over den varme pelsen;
å skille smerte
fra alt som ikke er det;
å komme seg på innsiden av det som skjer
se noe fra flrst mulige synsvinkler
å strebe etter å trå minst mulig feil;
En enestående sjanse
til et æyeblikk å erindre
en samtale som fant sted
med lampen slått av;
og i det minste en gang
snuble i en stein
bli dyvåt når det bøtter ned med regn,
legge fra seg nøklene i gresset;
og å følge en gnist i vinden med øynene;
og uten stans fortsette med å gå glipp av
noe viktig.

“Nye” ord

Leser i en 4-år gammel artikkel fra Budstikka (den avisa som leses av askerbøringer) at en del nye ord blir tatt i bruk av ungdommen. Dette er jo slik i de mer hjemlige trakter også. I artikkelen heter det:

“Vi henter vel i hovedsak ord og uttrykk fra Oslo. Det beste eksempelet på et ord som begynte som tull, men som er blitt en del av dagligtalen er «lættis». Det høres teit ut, men man bruker det jo mye, forteller han. Lættis betyr morsomt. Andre ord de kommer på i farten er ordet «tæsje» som betyr å stjele, og «smud» som betyr deilig eller godt. Ordet «ass» som også er hyppig brukt, kommer etter en endt setning. Eksempel: «Det er varmt ass».”

Noen av de nevnte eksemplene har til og med funnet veien i Norske Akademis ordbok (naob.no). Herfra kan hentes følgende eksempler på bruk:

  • [vi kan kle] oss ut … Hvis du syns det er gøy. Bare hvis du syns det er lættis (Skam Sesong 3, episode 4)
  • du må være litt bra på matte også. Ellers folka kan tæsje (lure) deg (Zeshan Shakar: Tante Ulrikkes vei)

‘Ass’ er vel egentlig ikke noe nytt ord – det ble vel brukt av hippe folk da jeg var ung også.

I tilegg nevner artikkelen noen andre ord som er gamle anstendige og utgåtte ord, og utfordrer et panel av elever fra Dønski videregående skole:

Vriompeis
 = En vrang person:
– Har ikke peiling, aldri vært borti faktisk, sier Vebjørn.
– Pappa bruker det noen ganger kom jeg på nå, smiler Stian.

Suffisant
= Selvsikker:
– Det har jeg aldri vært borti, tenker bare på ordet «suffer» på engelsk, svarer Vebjørn.

Haraball
 = Livlig fest:
– En tøffing, sier Sean.
– En hardbarka fyr, svarer Stian.

Obsternasig
 = småfrekk:
– Det høres litt tysk ut, sier Sean.
– Jeg har hørt det mange ganger, men vet ikke hva det betyr, sier Vebjørn.
– Kverulerende, svarer Stian og er nærmest svaret.

Kudos
= Erkjennelse/et klapp på skulderen:
– Ha det, spør Vebjørn.
– Er det egentlig et norsk ord, spør Sean.

Maroder
 = Veldig sliten:
– Kanskje et bilmerke, lurer Vebjørn på.
– En helt, spør Stian.
– Hæ? Et telt, sier Sean.