Og dagen etter – et apropos

I samme gate som gårdagens postering (tror jeg), men kanskje en smule mer lettfattelig – nesten så man kommer i godt humør:
Yorricks skalle på Uppståndelsedagen:
Arma människor utan ben och armar
ålande
eller ben och armar konstigt gående
utan kropp
eller kroppar utan huvuden
eller ensamma huvuden med två kroppar
eller ensamma skallar
skallrande fram på två tänder
eller två händer kravlande fram utan kropp
eller två tänder, skallrande
med vilka någon i brist på tunga
söker förklara sin oskuld
och över det hela stoft
som ur en jättelik peppardosa.
Vems fel? Fråga
teknokraten du bär på din ryggrad!
– Det underutvecklade hjärtats
testamente. (Gunnar Ekelöf )

Blår og ikke glør


blår (subst.)
Bøyningsformer: ;


1 sjøkrigsv. stry; fag. også om avfall (trevler), fremkommet ved hekling av lin ell. hamp.
// i uttr. kaste en blår i øinene (antagelig sammenblanding av blår «stry» og da. blåne«mørk flekk, tåket flekk for øinene» under innflydelse fra uttr. som narre en op i stry), føre en bak lyset; bluffe en grundig.

  • og saa kaster han sin godtroende familjesvage onkel blaar i hans gamle øjne (J. Lie Komm. døt. 132)

// sj., bluff; humbug.

  • De (vilde) alligevel strø omkring Dem med fusk og blaar og mundsveir og forbandede udflugter (Kjær V 185)

Spredte fyndord og desslike

Synke hen i vakker og verdig alderdom
Rugekasse for falske følelser
Dystopi – Dystopi, oppdiktet, fremtidig skrekksamfunn, skildring av et samfunn hvor dårlige krefter har fått overtaket, for eksempel i form av diktatur, kriminalitet eller miljøsammenbrudd. Dystopi står i motsetning til utopi.
Og ett ord som forlengst av moten – men dog et meget vakkert ord “likefremhet”.

Apropos ‘desslike’ så er også det herlig foreldet: “dess|like (adj.)
Bøyningsformer:
foreld. lignende; slik; mest i forb. og (eller) desslike og (eller) lignende, og (eller) slikt.
jeg taler ikke her om Deres mønstergyldige familieliv, ej heller om Deres uplettede moralske vandel overhovedet. Deslige ting være henviste til lønkamret og ikke til festsalen! (Ibs. Samf. 195)
den ene kløvmeis er udspændt med smørdyller, melkeflasker og deslige (Østg. Fjeldbo 74)
hans kones formue var anbragt i skibsparter og deslige (Kiell. Fort. 58)
træplantninger, haveanlæg eller deslige (Schulze Lof. 56)”

Enskjønt – et herlig foreldet uttrykk

Lit. skjønt.
den druknende ? endskjønt foruden håb ? sig klynger fast dog til de knuste planker (Ibs. Cat. 40)
det tasser og lever i skogen endskønt det er natten (Hams. Vilde kor 43)
endskjønt blæsten spaknet kløvdes sjøen raslende om båtstavnen (Schøyen Tre st. 41)

Språklige lykketreff fra “Mens vi venter på Godot”

Vladimir: Er han stum?

Pozzo: Fullstendig. Han kan ikke engang stønne.

Vladimir: Stum? men når i all verden ble han det?

Pozzo (plutselig rasende): Men så hold da opp med å forgifte meg med Deres evige prat om tiden! Det er jo til å bli gal av! Når! Når! Han ble det en dag, er det ikke nok for Dem? En dag som lignet på alle de andre ble han plutselig stum, ble jeg blind, en dag skal vi alle bli døve, en dag ble vi født, en dag skal vi dø, den samme dag, i det samme sekund, er det ikke mere enn nok for Dem? (roligere) De føder oss sittende overskrevs på en grav, dagen stråler et øyeblikk, og så er det natten som kommer igjen.

Dydsiret

Fra riksmålsordboken: litt.-fam. mest iron., spøkef., (særl. om kvinne) som utmerker sig ved sin dyd; dydig, moralsk (særl. på en overdreven, hykkelsk ell. snerpet måte).
nu er hemmeligheten vel forvaret ? i disse dydsirede damers barmer (Heib. I 111)
(de slår) eders dydsirede samfund i ansigtet (Ibs. Samf. 183)

Sivilcourage

Merkelig. Så gammel som jeg er det ennå en smule sivilcourage i meg. Jeg må i noen grad være plaget av en særlig dårskap. Fra riksmålsordboken: “litt., fam. moralsk mot, særl. hos den vanlige statsborger i forholdet til offentlige myndigheter.
mangelen på sivilcourage (Kirke og kultur 1971/1/23)”

Sovore

Kom til å tenke på om ordet ‘sovore’ var tulle-nynorsk slik som ordet ‘kvisleis’ (jfr. http://www.universitetsavisa.no/student/2016/05/30/Student-fikk-eksamen-p%C3%A5-tulle-nynorsk-57854.ece). Det er i det minste et dialektord fra nynorsk-land. I Kvinnherskringlo er det listet til å ha betydningen ‘slikt’ (se https://nn.wikipedia.org/wiki/Sunnhordlandske_ord_og_vendingar). Der er det mangt annet snacks også, eks. “Betre litt mugge enn alt opptugge”.

Min kamp – på nytt

For noen år siden leste jeg så vidt litt i Knausgård sine mursteiner. Den gang syntes jeg at det lille jeg leste var litt ujevnt. Nå har jeg begynt å høre bøkene som lydbok – i bilen. Mitt inntrykk er et helt annet. Du verden – denne mannen vil for ettertiden bli stående som en betydelig forfatter. Skriver ned noen språkelige (eller skal jeg si litterære) lykketreff – så jeg lettere skal huske dem til senere. Første linjene er fra slutten av bind 1. Dette bindet handler om døden og hvordan den oppleves av det dødelige – her konkretisert som Knausgårds alkoholiserte far:

“Han nikket til meg, åpnet døren inn til rommet hvor vi hadde vært dagen før, uten selv å gå inn, og jeg stod foran pappa igjen. Denne gangen hadde jeg vært forberedt på hva som ventet meg, og kroppen hans, som måtte ha blitt enda mørkere i huden i løpet av det siste døgnet, vekket ingen av de følelsene som dagen før hadde revet meg opp. Nå var det det livløse jeg så. At det ikke lenger var noen forskjell mellom det som en gang hadde vært min far, og det bordet han lå på, eller det gulvet bordet stod på, eller stikkontakten i veggen under vinduet, eller ledningen som løp over til lampetten ved siden av det. For mennesket er bare en form blant andre former, som verden uttrykker igjen og igjen, ikke bare i det som lever, men også i det som ikke lever, tegnet i sand, stein, vann. Og døden, som jeg alltid hadde betraktet som den viktigste størrelsen i livet, mørk, dragende, var ikke mer et rør som springer lekk, en gren som knekker i vinden, en jakke som glir av en kleshenger og faller ned på gulvet”.

Flitterstas

Ekspander artikkel

flitter (Norsk Riksmålsordbok (hist.))

 

flitter (subst.)
Bøyningsformer: et ;
(mnty. ell. ty. flitter )


1 særl. merk. små tynne plater av gull- ell. sølvblikk ell. lign., brukt til pynt særl. på drakter; (også) tynne blader, strimler, blomster, stjerner ell. lign. av gull ell. sølv, brukt til pynt.

  • det er den samme gamle stang, behængt medflitter og med krands (Welh. III 228 ; berøring med 2)

2 verdiløs stas; jugl; tant.

  • ingen svada, intet broget flitter, kan knytte bruddet med en varig kjæde (Welh. I 159)
  • forfængelighedens flitter binder vore øine (Werg.VII 17)
  • her ser I dødens storhed for livets flitter (Jøls. I149)